22.07.11 kl 15:36

Jeg stod i vår lokale Meny-butikk og betalte for matvarer. Nede i Oslo sentrum var det kaos etter at det få minutter tidligere hadde vært en eksplosjon. En bombe hadde gått av.

Bilder av bygninger med knuste vinduer, papirer og kontorutstyr på gaten. Glass på fortauene. Mennesker som løper, gråter. Blod i ansikter, på armer og hender. Fortvilte blikk.

Uvirkelig. Å befinne seg midt i en situasjon som man så langt kun har forholdt seg til via media. Mennesker som er skadet kan være en av dine kjære, kolleger eller bekjente. Plutselig blir det virkelig. Terror, som for oss nordmenn kun har vært et ord, er nå en realitet i vår hverdag.

Og så kommer beskjeden, først fra statsministeren: noe skjer på Utøya. En mann utkledd som politi har begynt å skyte deltagere på Utøya. Rundt kl 19:15 får man melding om at mannen er pågrepet, men hvor mange som er skadet er ukjent.

Det er 4 timer siden bomben gikk av. Det er umulig å vite omfanget og det vil ta noen dager før man har en god oversikt.

Uansett hvem som står bak disse to angrepene i vårt fredfylte land så er det viktig å ikke gå til motangrep mot religion og nasjonalitet. Vi skal ikke svare vold med vold. Vi skal ?take the higher road? og vise kjærlighet, ikke hat. Vi skal støtte de som er berørt, vi skal sørge de som ikke lenger er med oss og vi skal bygge opp det de har forsøkt å ødelegge. ?Fienden? skal ikke få vinne, vi skal vise dem hva menneskeheten er laget av! Kjærlighet, omtanke og tålmodighet skal være våre redskap.

Mine tanker går ut til de som er berørt, både i Oslo og på Utøya. Jeg skal håpe på det beste mulige resultatet og jeg skal bidra etter beste evne. Jeg er også uendelig takknemlig for den innsatsen alle instanser i vårt land gjør for å hjelpe i dag.

I kveld skal jeg klemme min samboer ekstra hardt og tenke på de familier som er berørt.

Kjenner du noen som er berørt eller er du berørt selv? Del gjerne din historie med meg og alle andre.

PS: Jeg har ny blogg som er mer aktiv: helenedeler.blogspot.com. Kom gjerne innom.

Musikkens betydning

I niende klasse skrev jeg en oppgave på engelsk om musikkens betydning i mitt liv som 15-åring. Nylig fant jeg fram igjen denne oppgaven som ga meg en sterk karakter. Jeg glemmer aldri hvor stolt jeg var for å få den karakteren, jeg skrev tross alt om noe som var meget viktig for meg.





12 år senere er fremdeles musikken noe av det viktigste i mitt liv. Få ting betyr så mye for meg som det å høre sang og instrumenter jobbe sammen for å skape harmoni. For meg er tekst viktig. På videregående var det mye P!nk og Red Hot Chili Peppers. I disse dager er det fremdeles P!nk, men også en del Rihanna, Katy Perry og Glee. Og fordi jeg liker musikken deres, også en Linkin Park. Liker jeg to-tre sanger av et album veldig godt, hører jeg gjerne på hele et par ganger for å se om noe annet fenger, men ellers foretrekker jeg enkeltsanger. Det kan være en artist gir meg en helt spesiell følelse av en sang, men så er resten av albumet helt galt for meg. Sånn er det vel.

Musikk har vært et spesielt utløp for meg i mange år. De klarer å uttrykke følelser jeg har inne i meg, uten at jeg klarer å vise alt utad. Tekstene kan røre ved noe så dypt inne i meg. For eksempel fikk jeg en intens lykkefølelse av å høre på Katy Perrys "California Gurls" i fjor sommer. Nå er det Glee's "Loser like me" and "Get it right" som blir shuffled på iPhonen. Hvem vet hva som vil bli spilt i løpet av sommeren, men jeg vet at jeg gleder meg uansett!

En verden uten musikk ville vært vanskelig å leve i. Ingen toner, ingen sang, ingen dans.

Jeg elsker å synge og danse. Men på grunn av noen kommentarer i min barndom tør jeg ikke synge for noen med mindre jeg vet at det vil være perfekt. Resultatet er at jeg ikke har sunget for noen siden jeg var 19. Så til tross for at så mange sanger oppfordrer andre til å realisere sine drømmer og ikke bry seg om hva andre sier (sanger jeg forøvrig elsker å synge til), klarer jeg ikke å gi slipp på det noen en gang sa.

Kanskje er det på tide å gjøre noe med det. Hvis du vet om en sangpedagog i Oslo som også er delvis psykiater tar jeg gjerne imot tips ;)

Dette innlegget ble ikke akkurat som jeg hadde forestilt meg, men jeg må tørre å vise litt av den delen jeg skjuler til daglig. Takk for at du leser dette.

-- alana --

Stikkord:

Å bo i Oslo

Storbyen. Hovedstaden. Shoppingmekka. Og voldtektsherjet i disse dager.

Jeg har alltid vært veldig klar over at Oslo ikke er den tryggeste byen å bo i. Man må være litt mer klar over hva man gjør her i byen enn i den lille bygda jeg vokste opp i. Det er mange flere mennesker i Oslo og derfor også mange flere uønskede situasjoner å befinne seg i.

Når jeg er ute om kvelden foretrekker jeg å gå der hvor jeg er kjent. Der hvor jeg vet det er masse mennesker, hvor det er lyst og ikke minst hvor det er nattåpne kiosker som Deli de Luca og 7Eleven. Det er min måte å forsikre meg om at jeg kommer meg hjem trygt. Og ikke minst, jeg tar mye drosje. Jeg har vansker for å skjønne et regnestykke hvor man forsvarer det å gå hjem alene fremfor å ta taxi. Skulle man være skikkelig uheldig kan man bli voldtatt, skamslått eller drept. Å bruke 150-300 kroner på drosje er en veldig liten pris å betale når man kan legge seg i egen seng og sove søtt.

Debatten går i de sosiale mediene. Skal jenter være ekstra forsiktige eller skal man "ta tilbake gata"? Jeg liker å tro at man kan gjøre begge deler. Det handler om å ta vare på seg selv og sørge for at jeg våkner opp dagen derpå i min leilighet.

For min del vil jeg nok fortsette å tenke på hvem det er jeg skal møte i løpet av en dag før når jeg velger meg ut antrekk. For meg handler det om å være presentabel. Jeg har en jobb hvor jeg i perioder deltar i en del møter og jeg føler meg alltid mer komfortabel dersom jeg kler meg sømmelig. Og med sømmelig mener jeg å ikke vise for mye hud, men være pent antrukket og se smart ut. For det er jo klærne og utseende som først og fremst forteller nye mennesker hva slags person du er. Det er de små detaljene som man ikke tenker så mye over som sier en hel del; hvis du har glemt å rette på skjorten etter å ha sittet ved pulten i noen timer eller kanskje har du glemt å bruke rettetanga på håret fordi du hadde dårlig tid om morgenen.

Jeg tenker likt når jeg skal ut på byen. Hvem skal jeg møte og hvordan vil jeg bli oppfattet av fremmede? Jeg har aldri tenkt på at det er på grunn av frykt for å sende feil signaler til menn jeg ikke vil komme i kontakt med, man har jo tross alt på seg jakke i dette landet størsteparten av året. Men det handler om hva jeg vil uttrykke. Jeg er ikke komfortabel med å kle meg utfordrende dersom jeg skal ut på byen med venner og kolleger. Det betyr ikke at jeg ikke kan se bra ut eller føle meg sexy, men mange ganger stemmer faktisk uttrykket "less is more".

Jeg vil gjerne føle meg trygg i min valgte hjemby. Men jeg forstår at det er jeg som må sørge for det, og ikke stole på at andre gjør det for meg. For jeg vil være uavhengig, selv om det kommer med en pris. Og når den prisen er å bruke litt mer penger på en kveld ute og å si nei til et arrangement en gang i blant, ja så er det en pris jeg er villig til å betale. 

-- alana --

Hva jeg har gjort i det siste

Så var jeg her igjen. Etter en lang tid borte fra bloggen føler jeg at det kan være på tide å ta det opp igjen.

Siden jeg sist blogget har jeg opplevd en del. Som noen kanskje husker fortalte jeg om min far og den nødvendige operasjonen han måtte ha. Mandag forrige uke lå han i operasjonsstuen i 10 timer mens de reddet livet hans.

Jeg er full av beundring for den jobben Rikshospitalet har gjort i forbindelse med operasjonen og tiden etter. Jeg kan ikke se for meg hvordan det er å stå opp dag etter dag, vitende om at man igjen skal kjempe mot døden. De fortjener hver eneste krone og hvert eneste sekund av fritid de kan få for den jobben de gjør. Verden ville vært et stusselig sted uten de fantastiske menneskene som redder så mange liv hver dag på sykehus rundt om i landet! Tusen tusen takk!!

Vi teller 11 dager siden operasjonen. Mens min far trengte respirator og adrenalin de første dagene, har han nå hatt sine første timer uten respirator. Det er helt utrolig hvor raskt ting egentlig har gått, når man tenker over at dette er en av de største operasjonene som utføres. Hele hovedpulsåren fra halsen ned til lysken er fjernet og erstattet med plastikk. Det sier seg selv at faren for komplikasjoner i etterkant er stor og man har et behov for hyppig rensing av sårene. Dette krever mye jobb av både pasient og sykepleiere. Heldigvis har faren min kjempet for å komme tilbake, med hjelp fra sykehuset og jeg liker å tro at vi også har hjulpet til ved å være på sykehuset hver dag.

En dame twitret her om dagen:

        A woman is like a tea bag - you never know how strong she is until she gets in hot water.
- Eleanor Roosevelt

Et veldig vakkert sitat. Jeg følte det passet midt i blinken som beskrivelse av de dagene vi tilbrakte etter operasjonen forrige uke. Vi visste aldri hvordan vi ville takle å se han liggende i senga med slanger og rør over hele kroppen. Vi visste ikke hvordan kroppen hans ville reagere på å bli skjært i og det å ligge i narkose i så mange timer. Til alt hell har det gått meget bra.

 


Privat bilde. Månen i Holmestrand


Det er meget vanskelig å se sine foreldre i en sårbar situasjon hvor man ikke kan gjøre noe fra eller til. For meg som ennå ikke har egne barn er det noe av det vanskeligste jeg har gjort så langt i mitt liv. Og da tenker jeg ikke bare på pappa i sykesengen, men også det at min mor har slitt med å håndtere at hennes livs kjærlighet kan gå bort.

Jeg vil jobbe hardt for å leve et sunt liv. For jeg vil ikke at verken jeg eller min samboer er i en lignende situasjon om noen år. Sjokoladen og potetgullet er ganske enkelt ikke verdt det.

-- alana --

Dagene går..

Når jeg skal komme tilbake i bloggerutine igjen mon tro?

Vel, en grunn til langt fravær skyldes selvfølgelig nevnte operasjon til min far. Som fremdeles ikke har skjedd. Det var mange gode grunner til utsettelse som ikke hadde noe med han å gjøre, men utsettelse fra dag til dag gjør mye rart med mennesker som venter på at livet skal gå videre. For min del har jeg forsonet meg med at jeg ikke kan kontrollere resultatet av operasjonen og har derfor roet meg masse.Vi vet ennå ikke ny dato for operasjonen, men vi håper det skjer i løpet av de neste par ukene. Man kan vel håpe?

En skikkelig gladnyhet er at vi har fått vite dato for overlevering av nøkler til vårt nye hjem.10.juni får vi nøklene!! Vi gleder oss kjempemasse og gir oss noe annet å tenke på fremover. Jeg har allerede funnet en sofa som jeg tror kan passe perfekt, men det eneste vi skal kjøpe i forkant av flyttedagen er seng og vaskemaskin/tørketrommel. Alt annet kommer etterhvert, men jeg kan jo titte masse frem til da ;) Så hvis noen har forslag til andre websider/varehus enn Skeidar, Ikea, Bohus og A-Møbler, tas det i mot med masse takk :)

Under er et bilde tatt i januar:



Og for å skikkelig komme i stemning for den perioden jeg håper vi går inn i nå:



Snart titter vel disse og mange andre frem for å gjøre dagene enda litt bedre :)

Ha en fabelaktig kveld!

Dagens drøm



Dette er bildet jeg har lagt ut på fotobloggen i dag: http://helenesfoto.wordpress.com/2011/02/17/dagens-dr%C3%B8m/

Her i hovedstaden har det snødd i fire dager. Så den dagen i januar jeg var ute på fototur virker som himmelen akkurat nå! Det var kaldt, men i det minste hadde jeg litt sol og opphold. Nå er det bare sorgen. Hvis jeg nå bare hadde hatt noe interesse av denne snøen, men ski og skøyter er ikke akkurat min greie..

Neste uke skal min far opereres. Etter å ha blitt utsatt to ganger er vi ganske slitne og klare for å få det overstått. Livet står på vent mens vi teller ned dagene. Og jeg utsetter det jeg føler tar mye tid og enerig til fordel for ting jeg føler gir meg nødvendig energi. Men jeg er utrolig trøtt om dagen og sovner nesten på jobb.

Jeg håper at etter en uke med fri vil hjelpe litt med trøttheten.

Ha en flott kveld alle sammen!

Helene

Mitt prosjekt

Jeg har valgt å starte en ny blogg. Jeg skal fremdeles blogge her, for den nye bloggen handler om kun bilder og skal minst mulig brukes til tekst.

Adressen til min fotoblogg er: helenesfoto.wordpress.com

Jeg kommer til å linke her inne av og til når jeg legger ut bilder jeg er spesielt stolt av. Jeg kan begynne med dette:
http://helenesfoto.wordpress.com/2011/02/11/oslos-vintersol/

Dette er et bilde jeg tok i Botanisk Hage på Tøyen siste helgen i januar, når det var litt sol. Andre bilder jeg tok er for eksempel dette:



Så dere vil fremdeles få se masse bilder her ;)

I morgen skal jeg på cavalunsj med masse jenter fra Twitter, som jeg gleder meg masse til!

Ha en fabelaktig kveld alle sammen!

-- alana --

En liten status

Uff, snakk om være en dårlig blogger. Men jeg er enig i det mange sier; blogging skal være gøy. Og i det siste har jeg vært så utrolig trøtt at jeg nesten sovner når klokka viser 20..

I helgen er det en del ting som skjer, men jeg skal se om jeg klarer å finne tid og energi til å dele med dere et lite prosjekt jeg har begynt på.

Jeg ønsker dere alle en fabelaktig fredag og god helg!

-- alana --

Morning post

Awoken abruptly
By the sounds above
Shouting, crying

We've never met
But I know your life
Can hardly be easy

Each day the baby
Wails and wails
Seemingly neverending

Each day I look up
Hearing those wails
And jam up the TV

Last night you cried
Something broke
Are you alright?

Dare I find out?..

 


privat bilde

-- alana --

Og atter en helg er omme

Tida flyr så utrolig fort!! Heldigvis har vi fått gjort noe i helgen, det har ikke bare vært sofakos ;)

På lørdag gikk vi en totimers gåtur og var innom vår nye leilighet. Vi fikk komme ganske nært på bygget, selv om det er litt vanskelig å se noe i en leilighet i 7. etasje når man står på bakkeplan ;) Men mye ser ut til å være på plass, så nå krysser vi fingrene for at innflytting blir noe tidligere enn midten av juni. Vi skal på infomøte i midten av februar, noe jeg gleder meg skikkelig til!! :)

Vi har også spist god mat i helgen; fredag og lørdag ble det servert tapas og i kveld hadde vi salma-laks.


bilde fra matoppskrift.no

Det er jo merkelig med det, det er utrolig enkelt å lage veldig mye mat når tapas skal serveres. Og når man er kun to til middag, blir det igjen mye mat. Da er det bare å spe på med litt nye ting dagen derpå og nyte enda en kveld med deilig fingermat! :) Fredag ble det servert hjemmelagde ovnstekste båtpoteter, lørdag lagde vi foccacia. Foccacia er utrolig nam!

I dag har det vært litt rydding og avslapping. I tillegg fikk jeg meg en god tur ute med kamera, og resultatet av det ble masse fine vinterbilder fra Botanisk Hage. Jeg skal se gjennom bildene i løpet av uken og dele med dere snart :) Planen er å ta bilder derfra hver måned i løpet av 2011, men det spørs om planen blir endret når vi har flyttet. Men jeg kan jo få ha litt ønsketenking ;)

Nå er på tide å køye her; i morgen skal jeg tilbringe tid med en god venninne og gleder meg masse! Hva er dine planer for mandagen?

Ha en fabelaktig uke!

-- alana --

Les mer i arkivet » Juli 2011 » Mai 2011 » April 2011
hits