Noen er ikke her lenger


bilde fra vg.no

Har dere lest om kvinnen som ble drept i trafikkulykke i dag? Kvinnen ble påkjørt av en trailer som ifølge vitner holdt lav fart og at hun var nær ved å unnslippe, men at det dessverre ikke gikk slik.

Hennes to år gamle sønn/datter ble dyttet unna akkurat i tide. For en heltemodig ting å gjøre, å redde sitt eget barn. Men er det ikke slik mors kjærlighet er? Å være klar for å gi sitt eget liv for barnets?

Jeg stod på t-baneplattformen rett nedenfor der hennes liv sluttet. Jeg trener nemlig rett ved og i dag ble det en merkelig tur til t-banen. Der hvor det vanligvis er hektisk aktivitet med biler, trikker og buss var det i dag full stopp og politibiler med blinkende lys. Det var politisperringer og mange politi med vester.

Det er merkelig med det, når noe slikt skjer prøver man med en gang å avklare om noen man kjenner kan være berørt. Man frykter det verste, selv om man logisk burde vite at man hadde fått beskjed ganske raskt hvis det hadde vært tilfelle. I dag var det tilfeldig at min samboer ikke så nyheten før etter at jeg hadde gitt lyd fra meg etter trening, jeg begynte nemlig å trene rett rundt den tida da politiet fikk beskjed om ulykken. Og siden jeg ikke har med meg mobilen inn i treningstimen ville han ikke ha fått tak i meg dersom han hadde hørt om den tidligere.

Mens jeg stod og ventet på t-banen sendte jeg noen varme tanker til hennes familie. For en nyhet å få. Jeg misunner ingen det som venter dem fremover. Jeg kan ikke engang begynne å forestille meg hvordan de neste månedene vil være for dem. I kveld, mens jeg venter på søvnen, vil jeg igjen sende noen varme tanker. Ikke bare til denne kvinnens familie, men til alle familier som har måttet gjennomgå noe slikt.

-- alana --

4 kommentarer

Creativboligstyling.

18.nov.2010 kl.22:53

Huff nei å nei!!!

Nå fikk jeg tårer i øynene, ble kvalm og fikk frysninger over hele kroppen! Så TRIST og ufattelig!!

Også nå før jul (ja det er jo uansett trist når som helst det skjer på året) Men stakkars barnet hennes og alle de nærmeste.

Sender mine tanker til henne jeg også. Forstår du blir påvirket når du var like ved.

Sov godt da alana!

VRM - Inspo, interiør & HTML

18.nov.2010 kl.23:51

Uff, jeg leste det i sted... Forferdelig tragisk!! En vanlig torsdag for oss ble slutten for kvinnen.. Mine tanker går også automatisk til hennes nærmeste.. Man bør sette pris på livet; på et blunk kan det være over... CARPE DIEM!!

alana

21.nov.2010 kl.21:44

Creativboligstyling.: Det er vanskelig å fatte alle konsekvensene og etterfølgene noe slikt får for en familie og alle bekjente. Og når jeg leser om alt det som har kommet frem senere så blir jeg ikke mindre forbannet over skjebnen.

Det viser seg jo at traileren hadde lav fart, antagelig har han gamblet med at hun kom seg over før han kom frem. Man bør ALDRI gamble med sånt, det er tross alt et liv det er snakk om!! Jeg har hvertfall fått en vekker, mon tro om jeg tør å kjøre i noe annet enn 5 km når jeg er ved en overgang i fremtiden..

Ja, jeg ble påvirket. Og når det i tillegg har vært et dødsfall i den nære kretsen til svigerforeldrene mine, et helt uventet dødsfall, så går tankene rundt og rundt.

Takk for det, skal prøve å ikke tenke for mye.

alana

21.nov.2010 kl.21:44

VRM: Ja, Carpe Diem! Ingen tvil.

Skriv en ny kommentar

alana

alana

26, Oslo

Du har nå kommet inn på siden til en jente som elsker musikk, mac'en sin og kjæresten. Har gående en vektkamp mot kiloene som ikke vil bort og helsen som ikke blir noe bedre uten trening ;) Spørsmål? Send epost til alana.blogg@gmail.com!

Kategorier

Arkiv

hits