Hva jeg har gjort i det siste

Så var jeg her igjen. Etter en lang tid borte fra bloggen føler jeg at det kan være på tide å ta det opp igjen.

Siden jeg sist blogget har jeg opplevd en del. Som noen kanskje husker fortalte jeg om min far og den nødvendige operasjonen han måtte ha. Mandag forrige uke lå han i operasjonsstuen i 10 timer mens de reddet livet hans.

Jeg er full av beundring for den jobben Rikshospitalet har gjort i forbindelse med operasjonen og tiden etter. Jeg kan ikke se for meg hvordan det er å stå opp dag etter dag, vitende om at man igjen skal kjempe mot døden. De fortjener hver eneste krone og hvert eneste sekund av fritid de kan få for den jobben de gjør. Verden ville vært et stusselig sted uten de fantastiske menneskene som redder så mange liv hver dag på sykehus rundt om i landet! Tusen tusen takk!!

Vi teller 11 dager siden operasjonen. Mens min far trengte respirator og adrenalin de første dagene, har han nå hatt sine første timer uten respirator. Det er helt utrolig hvor raskt ting egentlig har gått, når man tenker over at dette er en av de største operasjonene som utføres. Hele hovedpulsåren fra halsen ned til lysken er fjernet og erstattet med plastikk. Det sier seg selv at faren for komplikasjoner i etterkant er stor og man har et behov for hyppig rensing av sårene. Dette krever mye jobb av både pasient og sykepleiere. Heldigvis har faren min kjempet for å komme tilbake, med hjelp fra sykehuset og jeg liker å tro at vi også har hjulpet til ved å være på sykehuset hver dag.

En dame twitret her om dagen:

        A woman is like a tea bag - you never know how strong she is until she gets in hot water.
- Eleanor Roosevelt

Et veldig vakkert sitat. Jeg følte det passet midt i blinken som beskrivelse av de dagene vi tilbrakte etter operasjonen forrige uke. Vi visste aldri hvordan vi ville takle å se han liggende i senga med slanger og rør over hele kroppen. Vi visste ikke hvordan kroppen hans ville reagere på å bli skjært i og det å ligge i narkose i så mange timer. Til alt hell har det gått meget bra.

 


Privat bilde. Månen i Holmestrand


Det er meget vanskelig å se sine foreldre i en sårbar situasjon hvor man ikke kan gjøre noe fra eller til. For meg som ennå ikke har egne barn er det noe av det vanskeligste jeg har gjort så langt i mitt liv. Og da tenker jeg ikke bare på pappa i sykesengen, men også det at min mor har slitt med å håndtere at hennes livs kjærlighet kan gå bort.

Jeg vil jobbe hardt for å leve et sunt liv. For jeg vil ikke at verken jeg eller min samboer er i en lignende situasjon om noen år. Sjokoladen og potetgullet er ganske enkelt ikke verdt det.

-- alana --

2 kommentarer

Creativboligstyling.

09.apr.2011 kl.12:27

Så rørende innlegg Alana! Og "velkommen" tilbake på bloggen, har savnet deg.

Jeg er midt oppe i en lignende situasjon med min far, så vet hvor sårbart det er. Alt gikk så fort, på bare en uke har han vært inne til div undersøkelser. De har funnet en svuls som de ikke vet er ondartet eller godartet. Så vi krysser selvsagt fingrene for at den er god artet. men man får seg et støkk når de nevner ordet kreft.

Det å se familien i en sårbar situasjon er vondt og man kan ikke gjøre annet enn å vise kjærlighet og omtanke, være tilstede. Godt å høre at alt har gått bra, ta vare på deg selv oppe i alt også Alana.

God helg! ***

alana

09.apr.2011 kl.12:51

Creativboligstyling.: Oisann. Jeg kan se for meg det er skremmende å få den beskjeden, at man muligens har kreft. Jeg skal krysse fingrene for din far, la oss håpe den er godartet.

Det å ta vare på seg selv i en slik situasjon er vanskelig, men jeg har heldigvis en utrolig samboer som setter ned foten når det blir for mye. Så denne helgen bruker vi til å slappe helt av, vi skal blant annet spise en bedre middag ute. Jeg kjenner at kroppen er sliten, etter å ha vært delvis syk i over tre uker.

Takk for omtanken Kine :) Ha en fabelaktig helg du også!

Skriv en ny kommentar

alana

alana

26, Oslo

Du har nå kommet inn på siden til en jente som elsker musikk, mac'en sin og kjæresten. Har gående en vektkamp mot kiloene som ikke vil bort og helsen som ikke blir noe bedre uten trening ;) Spørsmål? Send epost til alana.blogg@gmail.com!

Kategorier

Arkiv

hits