Å bo i Oslo

Storbyen. Hovedstaden. Shoppingmekka. Og voldtektsherjet i disse dager.

Jeg har alltid vært veldig klar over at Oslo ikke er den tryggeste byen å bo i. Man må være litt mer klar over hva man gjør her i byen enn i den lille bygda jeg vokste opp i. Det er mange flere mennesker i Oslo og derfor også mange flere uønskede situasjoner å befinne seg i.

Når jeg er ute om kvelden foretrekker jeg å gå der hvor jeg er kjent. Der hvor jeg vet det er masse mennesker, hvor det er lyst og ikke minst hvor det er nattåpne kiosker som Deli de Luca og 7Eleven. Det er min måte å forsikre meg om at jeg kommer meg hjem trygt. Og ikke minst, jeg tar mye drosje. Jeg har vansker for å skjønne et regnestykke hvor man forsvarer det å gå hjem alene fremfor å ta taxi. Skulle man være skikkelig uheldig kan man bli voldtatt, skamslått eller drept. Å bruke 150-300 kroner på drosje er en veldig liten pris å betale når man kan legge seg i egen seng og sove søtt.

Debatten går i de sosiale mediene. Skal jenter være ekstra forsiktige eller skal man "ta tilbake gata"? Jeg liker å tro at man kan gjøre begge deler. Det handler om å ta vare på seg selv og sørge for at jeg våkner opp dagen derpå i min leilighet.

For min del vil jeg nok fortsette å tenke på hvem det er jeg skal møte i løpet av en dag før når jeg velger meg ut antrekk. For meg handler det om å være presentabel. Jeg har en jobb hvor jeg i perioder deltar i en del møter og jeg føler meg alltid mer komfortabel dersom jeg kler meg sømmelig. Og med sømmelig mener jeg å ikke vise for mye hud, men være pent antrukket og se smart ut. For det er jo klærne og utseende som først og fremst forteller nye mennesker hva slags person du er. Det er de små detaljene som man ikke tenker så mye over som sier en hel del; hvis du har glemt å rette på skjorten etter å ha sittet ved pulten i noen timer eller kanskje har du glemt å bruke rettetanga på håret fordi du hadde dårlig tid om morgenen.

Jeg tenker likt når jeg skal ut på byen. Hvem skal jeg møte og hvordan vil jeg bli oppfattet av fremmede? Jeg har aldri tenkt på at det er på grunn av frykt for å sende feil signaler til menn jeg ikke vil komme i kontakt med, man har jo tross alt på seg jakke i dette landet størsteparten av året. Men det handler om hva jeg vil uttrykke. Jeg er ikke komfortabel med å kle meg utfordrende dersom jeg skal ut på byen med venner og kolleger. Det betyr ikke at jeg ikke kan se bra ut eller føle meg sexy, men mange ganger stemmer faktisk uttrykket "less is more".

Jeg vil gjerne føle meg trygg i min valgte hjemby. Men jeg forstår at det er jeg som må sørge for det, og ikke stole på at andre gjør det for meg. For jeg vil være uavhengig, selv om det kommer med en pris. Og når den prisen er å bruke litt mer penger på en kveld ute og å si nei til et arrangement en gang i blant, ja så er det en pris jeg er villig til å betale. 

-- alana --

2 kommentarer

Med andre ord

17.apr.2011 kl.19:52

Dette var et velskrevet og godt innlegg i en viktig debatt. Jeg er så enig med deg. Det er trist at jenter ikke kan føle seg trygge i sin egen by, men samtidig er det viktig å innse realitetene og ta sine forhåndsregler. Jeg heier på deg og dine sunne holdninger! Dagens innlegg - uten tvil!

alana

25.apr.2011 kl.15:58

Med andre ord: Vi kan ikke tro på at samfunnet ordner opp for oss, vi må gjøre noe selv også. Takk for kommentaren, det varmer :)

Skriv en ny kommentar

hits